fredag 8. februar 2013

Så har det skjedd enda en gang


Hvorfor avslører politiet stadig at de ikke forstår stabsarbeid? Hvorfor tror man at man kan organisere seg bort fra kompetanse og kvalifikasjonsproblemer? Og hvorfor bærer mange av politiets beslutninger på operativt nivå preg av mangelfull forståelse - erkjennelse - av situasjonen? Hvorfor er det så vanskelig å forstå at informasjon er nøkkelen til situasjonsforståelse som igjen er nøkkelen til taktiske fortrinn?


Fortrinn!

Dette dreier seg om fortrinn!

Om å komme på «innsiden av motstanderens beslutningssyklus»1.


I går økte Forsvaret terrorberedskapen til nivå A2. I Dagsrevyen kunne vi i tillegg høre at bl.a. Romerike politidistrikt (RPD) ble slaktet i Politihøyskolens (PHS) evaluering av øvelse Tyr 2012. Gjennomgangstonen i PHS rapport er svake eller manglende stabskvalifikasjoner, prosesser og prosedyrer3 i de fleste av politiets organisasjoner fra Politidirektoratet (POD) og nedover.

Stabssjefen i Oslo Politidistrikt (OPD) la umiddelbart skylden på Forsvaret for at Forsvaret ikke varslet distriktet om beredskapshevingen4.

Det viste seg at Forsvarets liason (samvirkeoffiseren) i POD varslet direktoratet raskt, flere timer før Aftenposten brakte beredskapshevingen ut i offentlighetens lys. I dag har Forsvarsministeren beklaget at Forsvaret ikke varslet godt nok.
Beklagelsen er ikke rettet til politiet men til befolkningen - fordi Forsvaret gjorde en for dårlig jobb i forhold til å varsle befolkningen.

Dette indikerer for meg en vesensforskjell mellom politi og Forsvar; «det er Forsvaret som sviktet, vi - politiet - kan jo ikke ha gjort feil»5 6 viser en mangel på ydmykhet som ikke står seg helt i forhold til FMins egen uttalelse - «vi vil ta lærdom av dette» - mindre enn ett døgn etter beredskapshevingen. Det er mangelfulle kvalifikasjoner også i Forsvaret men det synes som om viljen til å lære av egne og andres feil er større enn i politiet.

Er det Forsvarets feil at Politidirektoratet ikke varslet det enkelte politidistrikt?
Forsvaret økte sin terrorberedskap men PST og POD vurderte situasjonen til ikke å ha implikasjoner for det sivile samfunn og varslet dermed ikke politidistriktene.


Dette er ikke bare en feilvurdering - det er inkompetent!


Bør politiet være ekstra årvåkent i denne situasjonen? Min påstand er ja. Men for alt jeg vet er politiet ekstra årvåkent hver dag - hele tiden...

Hva hadde skjedd dersom det inntraff et terroranslag mot en militær installasjon?

Hadde det vært behov for nødetatene?    Ja
Hadde nødetatene og samfunnet forøvrig hatt behov for sikring?    Ja
Ville politiet blitt kritisert hvis det ikke var varslet til tross for at POD var infomert?    Ja

Når Forsvaret mener det er grunn til å øke egen årvåkenhet bør også politiet øke sin årvåkenhet - Selv om kilde og årsak til beredskapsøkningen ikke er kjent. Man går normalt ikke ut med hverken kilde eller årsak7, og tro det eller ei, det finnes faktisk svært gode analytikere utenfor politiets rekker,
for ikke å snakke om stabskvalifikasjoner.

Stabsarbeid … det virker som politiet ikke forstår - erkjenner - hva det innebærer å lede og drifte operasjoner og det er ikke den enkelte tjenestemann som feiler men det systemet tjenestemannen er del av.

Fra PHS evaluering av øvelse Tyr 2012:


«RPD etablerte stab i lokaler på Gardermoen politistasjon, mens OPS er lokalisert på politihuset i Lillestrøm. Erfaringer fra reelle hendelser og øvelser har dokumentert at fysisk avstand mellom OPS og staben vanskeliggjør beslutningsprosesser, samhandling og informasjonsflyt. Dette ble også en realitet under øvelse TYR 2012.»

og

«Når de måtte forholde seg til flere akutte hendelser, sviktet operasjonssentralen (OPS) evne til å lede, prioritere og koordinere.»

En OPS slutter ikke å virke FORDI sjefen leder fra «fremskutt kommandoplass», den slutter å virke fordi den ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner, fordi den ikke har nødvendig utdannings-, trenings- og øvingsnivå.

Før de nødvendige stabskvalifikasjonene er på plass kan politiet organisere seg hvordan de måtte ønske uten at de kommer en milimeter nærmere målet. 





Noter:
1 John Boyds OODA-loop; Observe-Orient-Decide-Act. Gjennomfører du sløyfen fortere enn motparten skaper du fortrinn som du kan utnytte videre. For hver sløyfe kommer du mer på forskudd. 
2 Terrorberedskap A(LFA) er det laveste beredskapsnivået og innebærer litt forenklet «bare» øket årvåkenhet
3 Kvalifikasjoner benyttes her som samlebegrep for kunnskap, ferdigheter og/eller generell kompetanse iht. bl.a. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
4 Jeg har kun media som kilde og må derfor ta forbehold om at sitatene som er gjengitt i hhv Aftenposten og VG er korrekte
5 I tillegg hører jeg litt for ofte uttalelser som bare kan tolkes til at «ingen andre kan lære oss noe som vi kan ha nytte av», bl.a. Delvis demonstrert tidligere denne uken ved PSTs tilsvar til Traavik-rapporten
6 Forøvrig vet alle erfarne stabsoffiserer at "the first report is always suspect"
Her kan det også være på sin plass å presisere at det er forskjell på informasjon/opplysninger og etterretninger. Etterretninger er, litt forenklet, resultatet av informasjoner som er evaluert, systematisert, analysert og tolket. «Etterretningsinformasjon» er et begrep som ikke inngår i etterretningsprofesjonens verktøykasse.


Følgende kommentar er mottat per e-post i dag 08FEB2013:


Det er flere vesentlig grunner til at det ikke går så bra med ledelse i politiet.  En av dem er selve utvelgelsen.
Alt for ofte ser man at søkere til høye embeder stort sett har juridikum i bunnen og deretter praksis som påtalejurist eller man har drevet med andre juridiske utfordringer.
Ledet noen har man sjelden eller aldri gjort. Og ofte er det disse som får jobbene. I Storbritannia har alle politimestre og folk i tilsvarende stillinger begynt som konstabel, jobbet seg opp ved hjelp av relevant praksis og skolering innenfor etaten og på den måten nådd toppen. De kjenner alle ledd i organisasjonen, de har ledet alt fra noen få konstabler til store enheter, hatt personellansvar og etterhvert sittet i staber.
De har kjent hvor skoen trykker, og som i Forsvaret har de vært befalselev, lagfører, troppsjef osv.

Politiet i Norge bør legge seg på denne modellen, utdanne sine egne ledere gjennom år ved at de som er egnet tas inn i et utdannings- og praksisløp.  I Norge er det i dag bare Forsvaret som utdanner innenfor lederskap.  På et jobbintervju i Politidirektoratet for en stilling som kontingentsjef i Afghanistan ble jeg spurt om min lederbakgrunn.  Da jeg nevnte de skoler og kurs, samt jobber jeg hadde hatt i Forsvaret, ble jeg informert om at det ikke var dette man spurte om, dette dreide seg jo bare om å stå og rope på en oppstillingsplass.
Men det er denne bakgrunnen som har gjort at jeg har følt meg kompetent til lederansvar i politiet, altså det å ha hatt ansvar for åtte mann, for en tropp, for et kompani etter en grunnleggende og deretter videre utdanning innen lederskap.

Og det var denne bakgrunnen som gjorde at jeg ble foretrukket som sjef for 750 mann i UNMIK Police i Kosovo, utnevnt av ledere fra andre land hvor man foretrekker sjefer som har gått gradene og faktisk ledet noen.

I Afghanistan skulle jeg gjøre akkurat det, lede et antall norske politifolk i et utfordrende miljø.  Jeg fikk jobben, dog sikkert under tvil. Så bør man se på hvem som i blant sitter som Opersjonsledere (OL) rundt i landet.
Mange har en god og tung operativ bakgrunn, men andre har kanskje hatt kontortjeneste i mange år og søker en OL jobb for å få opp pensjonen de siste årene i karrieren.  Og med hjelp fra tillitsvalgte får de jobben.

Kvalifiserte?  Neppe.  Dette er nok unntakene, men de finnes og det blir feil.  Man vil neppe finne en S 3 eller G 3 som ikke har tung operativ bakgrunn i Forsvaret.

Til slutt, man trener sannsynligvis ikke nok på stabsfunksjonene. Det er opplæring og trening, trening,trening som er nøkkelen til å gjøre en god jobb.

Det mest positive ved rapporten etter TYR er, slik jeg ser det, at PHS ikke legger skjul på noe. Så får man håpe at man blir bedre, skjønt jeg er ikke riktig sikker.  Men jeg synes det er greit å være pessimist, da blir man ikke så lett skuffet.

Lars Finstad