Har Forsvaret et holdnings- og verdiproblem?

De siste ukers oppslag om krigerkultur, verdier og holdninger i Forsvaret har fått oppmerksomhet langt utover det som er vanlig for forsvarssaker. I en såpass stor organisasjon som Forsvaret (23 000 ansatte iht mil.no) vil det alltid være mindre deler som har en (sub-)kultur som ikke er helt synkron med det offisielle verdisettet. Å tro at alle deler av organisasjonen er på samme rutenett som ledelsen er like virkelighetsfjernt som å tro at ledelsen alltid har komplett situasjonsforståelse ned til miste, lille detalj.

Kompanienheten Mek4 i Telemark Bataljon (TMBn) er trukket frem som et mulig eksempel på at Forsvaret har et problem med ukultur, dårlige holdninger og verdier som ikke er i overenstemmelse med Forsvarets normer. Det er ingen tvil om at f.eks. bruk av dødningehoder vitner om en svak vurderingsevne i Mek4/TMBn. Signalet til den afganske befolkingen kan tolkes til "her kommer døden" - neppe et samfunnsbyggende budskap!
Sjefen i Mek4 major Rune Wenneberg har da også beklaget og selv innrømmet at han ikke har utøvd det best mulige skjønn i denne saken. Det er greit, det er menneskelig å feile.

Because if I am to be hanged for it, I cannot accuse a man who meant well, and whose error was one of judgement, not of intention.
-- Arthur Wellesley (The Duke of Wellington) om general Craufurd etter '(the) Combat of the Coa' i 1810.

Majorens feil går på vurderingsevne, ikke intensjon og han deler dermed skjebne med Craufurd. Dette kan skje selv den beste og hvis du som leder ikke innser det - Finn deg en annen jobb!

Tilbake til spørsmålet, har Forsvaret et holdnings- og verdiproblem?
Forsvarets ansatte (krigsskolekadetter m.fl.) har selv tatt opp at Mek4/TMBn kanskje står for verdier og holdninger som ikke er i henhold til norm! Så ut fra denne enkle observasjon kan man kanskje strekke seg til å svare at «nei, Forsvaret har ikke et problem i så måte»!
Men Forsvarets ledelse gikk umiddelbart ut - til tross for den urgamle militære sannhet om at «den første meldingen er alltid suspekt» - og kritiserte soldatene.
Her burde Forsvarssjefen stått strak for sine medsoldater. Men den gang ei, soldatene ble vendt ryggen! «Ta vare på dine menn» het det en gang... I denne saken kan det se ut som om generalen har noe å lære fra majoren!

Det skal også sies at det i dagens medievirkelighet ikke ville vært akseptabelt at Forsvarssjef og minister unyansert forsvarte det inntrufne! Forsvarets ledelse havnet i en «Damned if you do and damned if you don’t» situasjon.
Det samme kan også sies om Mek4, for de har også bommet.

Kan Wellingtons uttalelse også gjøres gjeldende for Forsvarets ledelse?

Kanskje!

Men det må stilles strengere krav til ledelsens vurderingsevne enn til Mek4!

Et interessant spørsmål i sakens anledning er:
Hvorfor kommer denne saken i det hele tatt overraskende på Forsvarets ledelse?
«Alle» vet at røft språk og symbolbruk alltid har vært og alltid vil være tilstede i militære avdelinger - og spesiellt i krig!

Har man ikke en medieplan som tar høyde for utforutsett adferd i Forsvaret? Man må leve i et veldig politisk korrekt miljø dersom slike hendelser ikke står på «kan hende»-listen: Og dersom den hadde stått der burde man 1) definert tiltak for å redusere risikoen til akseptabelt nivå og 2) lagt en plan for hva man gjør dersom det allikevel inntreffer?

Vi har i denne saken sett en organisasjon som tar sine verdier og holdninger på alvor. En organisasjon som IKKE lider under noen ukultur: Organisasjonen har både varslet om bekymringsfulle uttalelser og demonstrert vilje til å komme til bunns i saken.

De som har diskutert lederskap med meg vet at jeg setter lederens adferd i sentrum; Det er ikke hva lederen mener, tror eller tenker om seg selv som definerer vedkommende som leder. Det eneste som definerer en leder er de adferder/adferdstrekk som omverdenen kan observere!

I denne saken har Forsvarets øverste ledelse (FMIn og FSj) gjennom sin adferd demonstrert en manglende tillit til sitt eget personell. De har ikke vurdert saken raskt nok, trygt nok eller grundig nok. Samtidig har de vist en beslutningsvilje som ikke har reflektert erfaring, modenhet, fremforsynthet og tillit til egen organisasjon.

Og hva skjer når en leder ikke har tillit til sin egen organisasjon?

Det kan synes som om sub-kulturen først og fremst finnes i Forsvarets øverste ledelse!