tirsdag 29. mai 2012

Enda en motstandshelt har forlatt oss - Gunnar Kværk døde 24. Mai


Jeg hadde gleden av å møte Gunnar Kværk og hans Else Margrethe flere ganger - Hvert enkelt møte like interessant og givende. Else Margrethe døde nå i vinter og den 24. mai kom meldingen om at Gunnar også hadde gått bort. 
Som min siste hilsen gjengir jeg nedenfor oberstløytnant Freddy Furulunds minneord over Gunnar Kværk.
RIP
-----------------------
En betydelig skikkelse innen norsk etterretning fra andre verdenskrig har nå gått bort.
Gunnar Fredrik Kværk (1917 - 2012) sovnet inn på Vallerhjemmet i Sandvika den 24. mai etter et kort sykeleie.
Kværk var svært sentral under krigen i etterretningsorganisasjonen XU. XU drev innhenting i Norge og rapporterte til FO2 i London. XU ble stiftet allerede i 1940, var godt etablert med operatørnettverk i Sør- Norge i 1942 og ble landsomfattende i 1943. XU var aktiv krigen ut. Den amerikanske historikeren Arnold Kramish karakteriserte XU på følgende måte: ”…XU var den best organiserte og mest produktive etterretningsorganisasjonen som opererte under den andre verdenskrig…”. XU oppløste seg selv etter krigen og påla seg samtidig taushetsplikt. Det tok over førti år før historiene kom frem. Flere XU operatører ble i mellomtiden feilaktig mistenkt og dømt i landssvikeroppgjøret på grunn av sin agentvirksomhet dypt inne i den tyske administrasjonen.
Kværk med dekknavn ”Even”, var innledningsvis ansvarlig for innhentingsarbeidet i distrikt E8 (nedre Buskerud, Vestfold og Telemark). Kværk gikk mot slutten av krigen inn i XUs sentralledelse i Oslo og ble som nettsjef (E1) det operative bindeleddet mellom nettverkene og sentralledelsen. Verken Kværk eller andre XU-operatører mottok noen form for dekorasjoner eller utmerkelser for sitt meget farefylte arbeid under krigen. Et arbeid som krevde en kombinasjon av stort mot og snartenkthet. Et eksempel er når Kværk uforutsett kom inn i en tysk kontrollpost mens han hadde sambandsmateriell gjemt i sekken. En kompromittering ville ført til dødsstraff. Takket være hans meget skarpe hode og sjarmerende vesen klarte han straks å lure en tysk offiser til å bære materiellet trygt gjennom kontrollen for seg. Den tyske offiseren takket sågar Kværk etterpå. Slik levde og slik opererte Gunnar Kværk i okkupasjonstiden.
Kværk har brukt mye av tiden etter krigen med å hjelpe XU operatører som ikke taklet den selvpålagte taushetsplikten, operatører som fikk føle lokalsamfunnets feilaktige fordømming. Operatører som følte taushetens pris, en pris som følger etterretningsoperatørens vei da som nå. 
Gunnar Kværk har i de senere år representert krigsgenerasjonen og motstandsarbeidet under krigen ved en rekke anledninger i offisielle sammenhenger. 
Kværk har også vært mye ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, hvor han velvillig har fortalt sine historier for både elever og ansatte.  I 2005 gav Kværk ut boken om XU, en bok som er et verdifullt bidrag spesielt for nåværende og kommende generasjoner av etterretningspersonell.   
Således har Gunnar Kværk vært en betydelig inspirasjon både for dagens- og morgendagens medlemmer av etterretningsfamilien. Ved hans død har enda en av de få med førstehånds erfaring og kjennskap til XU og deres etterretningsvirksomhet under andre verdenskrig gått bort.  
Vi hedrer Gunnar Kværk og lyser fred over hans minne.
Freddy Furulund
Sjef for Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste