Hvis vi tenker tanken om “det digitale skiftet” helt ut, hva er det da som utgjør den virkelige utfordringen?
Er fenomen som Uber, Vipps, kolonial.no, selvstyrte biler, smarttelefoner og andre “Web 2.0 come IoT1” en utfordring eller bare en uungåelig effekt av enkel tilgang på sosialt orientert teknologi?
Utfordringen stikker trolig betydelig dypere enn som så; Har politikerne tilstrekkelig kunnskap og generell kompetanse - nødvendige kvalifikasjoner - for å kunne utforme det fremtidige, automatiserte samfunnet - Det som potensielt kan lede til enten samfunns-kollaps eller velferdssamfunnet, versjon 2.0?
Lørdag 26. mai hadde DN følgende førstesideoppslag2
“Norske sjefer uforberedt på det digitale skiftet” fulgt av “Kun én av fem har en klar plan” deretter adjektivene “alarmerende” og “supernaivt”.
I et intervju med Quartz uttalte Bill Gates den 17. februar 2017 at det bør være skatt på robotarbeid3.
“You ought to be willing to raise the tax level and even slow down the speed” of automation, Gates argues. That’s because the technology and business cases for replacing humans in a wide range of jobs are arriving simultaneously, and it’s important to be able to manage that displacement. “You cross the threshold of job replacement of certain activities all sort of at once,” Gates says, citing warehouse work and driving as some of the job categories that in the next 20 years will have robots doing them."
Merk spesielt Gates observasjon om samtidighet!
Gates eksemplifiserer med lager- og sjåførjobber som noen av jobbkategoriene som vil bli robotisert de neste 20 årene4. De jobbkategoriene Gates nevner dreier seg i bunn og grunn om å flytte fysiske gjenstander. Og de er bare de første som har stort volum og som er relativt enkle å automatisere. De store utfordringene i Norge vil bli at “robotene”5, eller maskinlærende datamaskiner vil overta store, potensielt veldig store, deler av alt kunnskapsarbeid.
Under konferansen “Online Educa”6. i Berlin desember 2016 uttalte flere forskere fra amerikanske utdanningsinstitusjoner og tenketanker at automatiseringen vil treffe kunnskapsindustriene fortere enn vi ønsker å forestille oss7. I 2014 utarbeidet den svenske “Stiftelsen för strategisk forskning”8 en rapport med tittelen “Varannat jobb automatiseras”9. Under “Online Educa” ble det benyttet tall fra 2016, altså to år etter den svenske rapporten.
Et eksempel som ble nevnt var finans- og bankbransjen. Det ble hevdet at man med eksisterende, tilgjenglig (!) teknologi kan erstatte samtlige årsverk i bank og finans i den vestlige verden med anslagsvis gjennomsnitlig 100 årsverk pr land, resten kan automatiseres. Med et forsiktig anslag innebærer dette at det i Norge er rom for kanskje opp mot 20 årsverk i denne bransjen. Den svenske rapporten fra 2014 angir effektiviseringspotensialet for økonomer, markedsførere og personalmedarbeidere til å være 46,2 %. Med andre ord kan nesten halvparten av de oppgavene denne gruppen utfører automatiseres, de ansatte erstattes av maskiner. Kall det gjerne effektivisering.
Poenget er ikke om tallet er 46,2 % eller 20 årsverk. Det er fortsatt rasering av en hel bransje, med kun brøkdeler igjen sammenliknet med dagens situasjon10. Og dette er bare én bransje.
Vil det være mulig for små, høykompetente miljøer å overleve i et slikt forretningsmiljø? Trolig, men i svært liten grad. Det er mer sannsynlig at vi vil se en utvikling lik den vi har sett innen sjakk11. Det er ikke lenger interessant å se Magnus Karlsen eller Sergej Karjakin spille mot en datamaskin, de vil kanskje kunne vinne ett av hundre partier, og slik har det vært i mange år.
I mesterskap innen computersjakk spiller forskjellige sjakkprogrammer mot hverandre. Noen er gode defensivt, andre offensivt mens andre kan ha relative styrker knyttet til å avsløre motpartens feil og svake trekk. Uansett styrker og svakheter, de spiller uten menneskelig innblanding. Og de spiller gjennomsnittlig MYE bedre enn gjennomsnittlige menneskelige prestasjoner. Forskjellen mellom “menneskesjakk vs maskinsjakk” og næringslivet er opplagt; sjakk spilles på to adskilte arenaer, et slikt skille finnes ikke i næringslivet…
I juli rapporterte Google at selskapet har utviklet
“…an experimental deep-learning system for artistic content creation. It mimics the workflow of a professional photographer, roaming landscape panoramas from Google Street View and searching for the best composition, then carrying out various postprocessing operations to create an aesthetically pleasing image.”12
Automatisk prosessering av fotografier med estetikk som mål!
Bildene ble etterpå vurdert av profesjonelle fotografer som anslo at 40% av de manipulerte bildene har helt eller delvis profesjonell kvalitet.
Datamaskinene kan forstå, trekke ut, manipulere og forsterke estetiske og kunstneriske kvaliteter uten menneskelig innblanding … i dag!
Det er med andre ord mulig å automatisere enkle fysiske oppgaver, avansert kognitivt arbeid og estetiske prosesser.
Hva med annet tradisjonelt håndverk?
Den amerikanske militære forskningsorganisasjonen DARPA13 utlyste i 2013 en “Robotics Challenge”. Konkurransens mål var å utvikle roboter som kan settes inn i høyrisiko katastrofeområder uten menneskelig innsats. Prosjektet har resultert i flere roboter som kan gå over planker, bære sin egen vekt, klatre i stiger, koble til og fra elektrisitet og vannrør, samt frakte seg selv inn i katastrofeområdet ved selv å kjøre bil i ukjent terreng.
Dette er ikke utopi, prosjektdeltakerne har levert. I 2015 ble det gjennomført en konkurranse for videre kvalifisering - Tre av de deltakende robotene klarte alle de definerte oppgavene.
For bare fem år14 siden ble teknologi som dette betraktet som utopi av de aller fleste mennekser. Nå i 2017 omtales det nærmest daglig i media og resultatet av medieoppmerksomheten burde derfor være at kunnskap om teknologien er tilgjenglig for alle. Men hvor mange reflekterer over hva teknologien kan gjøre i 2022, og effektene den har på samfunnsutviklingen?
Det er ikke urimelig å anta at om bare få år vil arbeid av både fysisk, kognitivt og kunsterisk art kunne automatiseres og at mange, trolig svært mange, av dagens årsverk vil kunne erstattes - effektiviseres - av datamskiner/roboter av ymse slag.
Hva innebærer det for samfunnsutviklingen og velferdsstaten?
At profesjoner, bransjer og industrier oppstår og forsvinner er ikke nytt. Det har skjedd i tusenvis av år i takt med teknologisk utvikling.
Nye bransjer og profesjoner vil oppstå også i årene som kommer, de fleste med et betydelig teknologisk fundament15. For eksempel vil økt fritid kunne medføre en sysselsetningsøkning innen kunst og kultur.
Den velferdsstaten vi nyter i Norge har håndtert endringer i næringslivet godt, til dels svært godt, i årtiene etter andre verdenskrig16.
Denne gangen derimot, er den virkelige store - enorme - utfordringen for velferdssamfunnet direkte knyttet til Bill Gates observasjon om samtidighet, og følgene samtidigheten vil ha for statens inntekter med mange, potensielt svært mange arbeidsledige og stadig mindre inntekter til statskassen.
Den tidligere omtalte svenske rapporten drøfter skatte og velferdsproblematikken under følgende overskrifter: “Arbete kan kanske inte vara framtidens främsta skattebas” og “Tillväxt viktigare för finansiering av välfärden”.
Finland introduserte nylig et forsøk med borgerlønn17 som et alternativ til tradisjonell sosial støtte fra staten. Kanskje må borgerlønn tas i bruk som den grunnleggende inntekten for alle borgere?18 Eller har politikerne kunnskap og kraft nok til å etablere gode, nye, ordninger for å sikre velferdsstatens fremtid. Dette er ikke en norsk utfordring, den er global. Hvordan håndtere utflagging - En datamaskin kan stå hvorsomhelst i hele verden…
Avslutningsvis om elefanten i rommet.
Snart er det stortingsvalg. Som ledd i prosessen med denne teksten har jeg vært gjennom de aktuelle partienes19 prinsipp- og handlingsprogram i et bredt forsøk på å forstå om partiene våre har erkjent Bill Gates ovennevnte samtidighet, eller mer presist om de har forstått at det kanskje ikke holder å skape nye jobber.
Det må kanskje skapes mange, veldig mange, nye jobber.
Alle partiene skriver om muligheter, noen også om utfordringer, men konkluderer nærmes unisont at Norge har en kompetent arbeidsstyrke og at vi dermed er godt posisjonert. Men hva når det bare skapes en ny arbeidsplass for hver femtiende som forsvinner…
“Alle” vil ha kraftig digitalisering i offentlig sektor. Betyr det også kraftig redusert antall offentlig ansatte? Skal Kristin Halvorsens dusjrobot20 erstatte et menneske?
For ordens skyld; Jeg er tekno-optimist, jeg tror teknologien kan bidra til et stadig bedre samfunn. Men det ender opp med følgende:
Denne bølgen vil trolig treffe Norge i kommende stortingsperiode.
Vil politikerne ta tak problemstillingen, eller vil de gjøre som strutsen?
Er problemet for ubehagelig og komplekst i et politisk landskap som blir stadig mer tabloid i sitt uttrykk?
Hvilken innsikt og forståelse har våre politikere? For å illustrere kan Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise stå som eksempel med følgende uttalelse under Arendalsuka 2017:
“…Folk må være forberedt på å jobbe flere timer i uken og stå lenger i arbeid, og vi må ha et helt annet krav til effektivisering enn vi har i dag.”
AUFs leder Mani Hussaini er ikke enig i alle Tonning Riises påstander men følger allikevel opp med at “flere må i arbeid.” “Alle” snakker om et mulig, fremtidig behov for å øke skattene…21
Disse endringene i det globale næringslivet vil treffe Norge i kommende stortingsperiode, faktisk og reelt i form av at stillinger faller bort som følge av automatisering. Det nye Stortinget må derfor, i kommende periode, peke ut retning og gi rammer for perioden fra 2025 til 2035.
Dette dreier seg om viktigere ting en “effektivisering”, Stortinget må rett og slett, for første gang på svært lenge, utøve ekte lederskap på vegne av nasjonen. Med de konsekvenser det har!
Noter:
1 IoT - Internet of Things, på norsk “tingenes internet”, enkelt beskrevet som at alt er forbundet med alt; biler, kjøleskap, inngangsdører osv osv er “på nett” og kan betraktes og styres fra for eksempel en app på telefonen.
4 Knyttet til denne problemstillingen er det, som i mange andre situasjoner, eksempler på selskaper som ansetter mange i funksjoner der den generelle trenden går i retning av automatisering. Blant annet har amazon.com i sommer gjennomført en “ansettelses-sprint” hvor de har ansatt 50.000 mennesker på en (!) dag https://www.inc.com/bill-murphy-jr/amazon-50000-jobs-apply-expires-wednesday.html.
5 Robot
benyttes ofte noe upresist sammenliknet med den almenne forståelsen av en
robot. Robot i denne sammenheng kan være en datamaskin koblet til mekanikk som
for eksempel en bil, men også et spesialisert dataprogram, eller samling slike.
6 Online Educa arrangeres årlig som en av de største konferansene om teknologi i læring og utdanning www.oeb.com. Konferansen i 2016 var rettet mot kunstig intelligense, herunder spesielt maskinlæring.
8 www.stratsearch.se
9 http://stratresearch.se/app/uploads/varannat-jobb-automatiseras.pdf . Rapporten lener seg tungt på en britisk rapport fra 2013: Frey CB & Osborne MA(2013) The Future of Employment: How Susceptible Are Jobs to Computerisation?
10 I følge Finans Norge var det i 2016 49.400 ansatte i institusjoner med konsesjon fra Finanstilsynet. https://www.finansnorge.no/contentassets/be123f8a0a094fe0bbbf127a10c370e3/finansnaringensamfunnet2016.pdf
11 Det kan hevdes at det hele startet med sjakk.
12 https://research.googleblog.com/2017/07/using-deep-learning-to-create.html?m=1, https://google.github.io/creatism/ og <quartz.com>
13 Defense Advanced Research Projects Agency, www.darpa.mil
14 2012, året som påførte oss Psys Gangnam Style, Pinterest ble lansert, Facebook kjøpte Instagram, romfarkosten Curiousity landet på Mars, verden gikk ikke under (Maya-kalenderen bommet), Time Magazine kårer “selfie” som et av året ti viktigste buzz-words, Kodak gikk konkurs, Felix Baumgartner satt nye høyderekord for fallskjermhopp, de første Tesla modell S ble levert, CERN annonserer observasjon av Higgs-bosonet, WiiU lanseres
15 Men alle nye bransjer vil nok ha en betydelig teknologisk komponent
16 Statens lånekasse for utdanning - Lånekassa - er ett av statens virkemidler som bidrar til håndtering av slike endringer. Hva utdanningssystemet vårt skal gjøre og hvordan det skal se ut i en stadig mer automatisert fremtid blir tema i neste bloggpost.
17 http://www.dn.no/nyheter/2017/01/04/0848/Utenriks/finland-tester-statlig-basislonn-uten-krav
18 http://forskning.no/arbeid-samfunnskunnskap/2016/12/bor-vi-fa-borgerlonn-robotene-inntar-norgebor-vi-fa-borgerlonn
19 Ap, H, FrP, Sp, KrF, V, MDG, Rødt og Sosialistisk Venstreparti
20 “Jeg vil faktisk heller dras gjennom en bilvask enn å bli dusjet av noen ukjente”. Kristin Halvorsen i intervju med DN 04.08.2017 https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood
21 Aftenposten, 18.AUG.2017. Fra debatt om fremtidens velferdsløsninger
6 Online Educa arrangeres årlig som en av de største konferansene om teknologi i læring og utdanning www.oeb.com. Konferansen i 2016 var rettet mot kunstig intelligense, herunder spesielt maskinlæring.
7 Spesielt kraftig fra Roger Schank, CEO Socratic Arts, under “OEB16 Opening Plenary Debate with Tricia Wang, Roger Schank, and Andreas Schleicher, moderated by Nik Gowing."
9 http://stratresearch.se/app/uploads/varannat-jobb-automatiseras.pdf . Rapporten lener seg tungt på en britisk rapport fra 2013: Frey CB & Osborne MA(2013) The Future of Employment: How Susceptible Are Jobs to Computerisation?
10 I følge Finans Norge var det i 2016 49.400 ansatte i institusjoner med konsesjon fra Finanstilsynet. https://www.finansnorge.no/contentassets/be123f8a0a094fe0bbbf127a10c370e3/finansnaringensamfunnet2016.pdf
11 Det kan hevdes at det hele startet med sjakk.
12 https://research.googleblog.com/2017/07/using-deep-learning-to-create.html?m=1, https://google.github.io/creatism/ og <quartz.com>
13 Defense Advanced Research Projects Agency, www.darpa.mil
14 2012, året som påførte oss Psys Gangnam Style, Pinterest ble lansert, Facebook kjøpte Instagram, romfarkosten Curiousity landet på Mars, verden gikk ikke under (Maya-kalenderen bommet), Time Magazine kårer “selfie” som et av året ti viktigste buzz-words, Kodak gikk konkurs, Felix Baumgartner satt nye høyderekord for fallskjermhopp, de første Tesla modell S ble levert, CERN annonserer observasjon av Higgs-bosonet, WiiU lanseres
16 Statens lånekasse for utdanning - Lånekassa - er ett av statens virkemidler som bidrar til håndtering av slike endringer. Hva utdanningssystemet vårt skal gjøre og hvordan det skal se ut i en stadig mer automatisert fremtid blir tema i neste bloggpost.
17 http://www.dn.no/nyheter/2017/01/04/0848/Utenriks/finland-tester-statlig-basislonn-uten-krav
18 http://forskning.no/arbeid-samfunnskunnskap/2016/12/bor-vi-fa-borgerlonn-robotene-inntar-norgebor-vi-fa-borgerlonn
19 Ap, H, FrP, Sp, KrF, V, MDG, Rødt og Sosialistisk Venstreparti
20 “Jeg vil faktisk heller dras gjennom en bilvask enn å bli dusjet av noen ukjente”. Kristin Halvorsen i intervju med DN 04.08.2017 https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood
21 Aftenposten, 18.AUG.2017. Fra debatt om fremtidens velferdsløsninger
