De vil ikke ha et helikopter over Oslo sentrum med bevæpnet politi ombord, ei heller innse egne begrensninger. Men arrogansen er det intet å si på.
Så har det skjedd igjen. En politisk overstyring av sikkerhetsfaglige bistandsbehov. Gjennom TV-2 nyhetene har vi de siste dagene fått innsyn i den situasjonen som preget politiets operasjon ved åpningen av det 157. Storting. Denne gangen ble det ingen Grubbegate-situasjon.
Flaks?
Ja, det ser sånn ut. Noen twitret: «Problemet med etterpåklokskap er at du ikke har den når du trenger den»
Basert på hvilken kompetanse mente statssekretæren å kunne overstyre der politimester Sjøvold velger å bruke følgende ord for å beskrive trusselen:
«...fyllt store mengder diesel...ikke kontroll på personen...en reel trussel...mye informasjon om hans potensial til å effektuere en trussel…» I tillegg hevder TV2 at det var kjent at personen var eksplosiv-kyndig.
Det som synes klart er at de som hadde «situational awareness» (SA) ville ha bistand og at den som ikke hadde SA ikke ville ha bistand.
Skarp taktisk evne fortusetter situasjonsforståelse, noe beslutteren i dette tilfellet neppe hadde.
Og da er jeg ved kjernen av Gjørvrapporten igjen: Erkjenne!
Blant annet at det sannsynlige er at det usannsynlige vil skje!
Og når det usannsynlige skjer er beslutningsgrunnlaget alltid begrenset. Derfor kan du si at kriseledelse er lederskap i ekstremsportinnpakning.
Det er fortsatt «bare» lederskap - Det dreier seg om evne til å ta beslutninger på mangelfullt grunnlag og forståelsen for, eller erkjennelsen av, at beslutningene operasjonaliseres og får taktiske konsekvenser i løpet av minutter eller sekunder, ikke uker og måneder.
Det er dårlig gjort (sic) å forvente at den jevne statssekretær skal evne å ta slike beslutninger. Her snakker vi ikke om utredninger, komiteer eller stortingsmeldinger men om at mennesker kan dø kun minutter etter at beslutningen tas - eller etter at beslutningen ikke ble tatt. Og den jevne statssekretær har ikke den nødvendige trening eller den nødvendige kompetanse.
Hver instans i beslutningsrekken bruker minst fem minutter, derfor kan prosessen heller ikke baseres på lange beslutningsveier.
Dette ansvaret, eller snarere disse prosessene, må håndteres på en annen måte. Jeg vet ikke hvordan, men tror et sted å begynne er en nasjonal sitasjonssentral for HELE samfunnet, med bred og tverrfaglig representasjon, hele nødspekteret (110/112/113), Forsvaret, Kartverket, samferdsel, geo-, hydro- og andre «-loger» m.fl. OG representant for regjeringen (statssekretær for samfunnssituasjonen ved SMK?).
Italia har en slik sentral, som (utrolig nok) har svært godt ord på seg når liv står på spill.
Hvor skal det ende, når skal politikerne erkjenne at faglig kompetanse er avgjørende og at den må settes i system av mennesker som kjenner hverandre og har gjensidig tillit til hverandre?
«Alle» forstår at spesialsoldatens profesjon krever spesielle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, derfor venter ingen at en statsråd deltar «på bakken» i en av Forsvarets Spesialkommandos skarpe operasjoner fordi statsråden ikke har disse kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Men å ta beslutninger om flystøtte fra Forsvaret, se det kan man gjøre uten skarpskytter-, politi- eller taktisk flykompetanse. Da holder det med 10-15 års politisk erfaring.
Forstå det den som kan!
Litt etter hendelsen den 2. oktober ble de resterende 22.juli-intervjuene offentliggjort. Arrogansen er en synlig fellesnevner;
...joda, vi er enige i det som står i Gjørv-rapporten, men ikke det som står om oss. Nei, når det gjelder oss har komiteen misforstått...
I 2007 ga psykologene Carol Tavris og Elliot Aronson ut boken «MISTAKES WERE MADE (but not by me) - why we justify foolish beliefs, bad decision, and hurtful acts»
Boken anbefales til alle, spesiellt de som ble intervjuet av Gjørvkommisjonen!
Og hvis du, kjære leser, tilfeldigvis er politiker: Operativt nivå er ikke politisk nivå. En hver politisk innblanding i det operative nivå er en fallitterklæring for ditt politiske arbeid.
Med solid politisk håndtverk forsvinner behovet for å blande seg inn i operative beslutninger. Sørg for robuste prosesser med solide kontrollmekanismer og jobb mot å etablere tillit mellom de involverte.
Vi skal ha politisk styring av Norge men vi behøver ikke politisk micro-management.
6 kommentarer:
Tja, innertier dette her Jens Christian. Spørsmålet jeg har stilt meg i den senere tid er: Har vi som nasjon virkelig viljen til å lære? Det er de samme momentene som går igjen i kommisjonsrapporten i 1945, rapporten i 2005 etter tsunamien, erfaringene etter øvelse Oslo 2006 og i 22 juli kommisjonen. JanG
Jan, jeg tror du beveger deg mot kjernen av problemet. Min hypotese er at vi (=samfunnet) ikke evner å implementere de nødvendige endringer. En av de viktigste årsakene til dette er dagens øvings- og treningsregime! Den årlige kriseøvelsen VIRKER IKKE. Det kan vises både i form av faktiske observasjoner OG støttes av forskning! Massiv læring er vesentlig mindre effektiv enn læring spredt over lengre perioder, dvs mindre, kortere læringsinngrep men hyppigere. Vi trenger ikke mer av det samme - vi MÅ tenkte NYTT. Jeg tror jeg vet hvordan!
Italienerne kan være svært så effektive hvis de vil - se på f.eks. Ferrari.
Er forøvrig enig med konklusjonen du trekker, innenfor den begrensningen at de politiske lederne som regel forstår mye mindre av det meste av det de driver med enn det de tror de forstår. Vi må derfor bli flinkere i demokratiet (og også ofte i næringslivet: Hør efter alle salgsledere!) til å sette rammer for det vi ønsker som resultat i stedet for å prøve å styre prosess (med noen viktige unntak) og enkeltsituasjoner.
Ikke glem at vi har de samme byråkratene som før, og vi har av en merkelig grunn den samme regjeringen nå som de siste åra før 22/7. Med andre ord samme (u)kultur som før.
Er ikke lett å lære en gammel hund nye triks.
Lille Godolf, jeg tror ikke dette løser seg med en ny regjering. Kanskje noen av rammefaktorene endrer seg men den grunnleggende problemstillingen stikker dypere enn som så. Først selvsagt Gjørvs etterlysning av erkjennelse - Og den tror jeg treffer tverrpolitisk. Dernest Gjørvs påpekning av forbedringspunkter - Som går på grunnleggende ledelse og lederskap. Til slutt og viktigst: Disse problemene vil ikke bli prioritert, rett og slett fordi ingen partier kommer til å prioritere punkter i partiprogrammet som ikke kan løses innenfor en stortingsperiode. Men jeg kan selvsagt håpe at jeg tar feil.
Statsråden har sagt at det var statssekretæren som tok beslutningen - så det var vel slik da.
Men da må det jo ha vært Statssekretær Pål K. Lønseth(*) som, basert på sin politi- og påtalemessige erfaring, svarte og tok snsvar.
Eller kanskje ikke.
/Arthur W.
Marshal
(*) http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dep/politisk_ledelse.html?id=485
Legg inn en kommentar