Fremskritt! eller ikke?

Sist helg avviklet Apple tjenesten MobileMe og med det også fillagringsfunksjonen iDisk. I den forbindelse måte jeg lete etter en erstatning til iDisk, i det minste for å sjekke om noe var bedre enn DropBox, som jeg allerede brukte for å dele filer. 

På discussions.apple.com fant jeg en tråd hvor «Peter R» hadde kommentert problemstillingen knyttet til utfasingen av iDisk.

Det som i midlertid tiltrakk seg min oppmerksomhet var ikke Peters tekst men profilbildet:

En Palm Pilot med monokrom skjerm!

Og vips så var jeg fanget i min egen nostalgi!

Palm Pilot!* Et under; Rask, liten, pålitelig, enkel, mange uker mellom hver lading eller batteribytte, nærmest komplett funksjonsoverlapp mellom den håndholdte og desktop-applikasjonen på PCen … mengder med «to-dos», år med kalenderinnhold, tusenvis av kontakter og mengder med tekst, alt betjent av bare 8Mb minne!

Det er to ting jeg savner fra de tidlige pda-dagene: Hastigheten og redigeringsmulighetene.

Jeg utnyttet memo-funksjonen til det ekstreme!  Referansetekst, trolig tilsvarende tusen A4-sider, ble flittig brukt, lest, redigert og videreformidlet. Txt-formatet er enkelt, raskt og når behovet er informasjonen, ikke farger og fontstørrelser, var det et fantastisk verktøy som INGEN ennå har klart å levere en erstatning til. Hvis du vet om en app som gjør det «memo» på PalmOS gjorde - let me know!

Noen vil sikkert hevde at en rendyrket pda er en unødvendig dings og jeg er helt enig - så lenge de gode funksjonene videreføres. Det kan ikke sies å være tilfellet. Jeg kan fortsatt ikke redigere, lagre og gjenfinne dokumenter i en grei struktur slik tilfellet var under PalmOS. Dessuten har vi jo ikke færre dingser i dag; (mer eller mindre) smarte telefoner, laptop, gjerne en "pad" og noen smartinger har fortsatt en diktafon i lommen.

Apples iCloud på iPhone tar oss, litt på spissen, tilbake til WordPerfect-dagene på åttitallet: Jeg kan lagre pagesfiler i en egen pagesmappe, keynotefiler i en egen keynotemappe og numbersfiler i en egen numbersmappe, akkurat slik vi lagret WP-filer på en egen diskett (5 1/4’’). Og ingen skal fortelle meg at det var et tilbakeskritt når vi kunne lage «prosjektorienterte» mapper hvor vi ville på disketten eller på (den unødvendig store) harddisken på 20Mb.

Når glemte noen at mapper, organisert med gjennomtenkt, logisk struktur er «lurt». Hvor mange dokumenter/filer kan man overblikke uten en mappestruktur og fortsatt ha kontroll? Trolig mellom 500 og 1000, hvis navning osv er god. 

Hørte jeg «bruker du ikke tags?»?

Joda, på nye filer! Men med snart 30 års digital historikk er antallet gamle filer så stort at det er en enorm jobb å tagge dem. Dessuten ligger de lagret i en gjennomtenkt struktur som gjør fremhenting rask og effektiv. Dessuten synes funksjonaliteten for tags noe begrenset: tagger du med #prosjekt, #project eller #prj?

For ordens skyld; jeg vet, forstår og tar innover meg at iDisk ikke er Palm Pilot, den ene en dings, den andre en tjeneste. Men hvorfor har funksjonaliteten blitt dårligere? Ingen tvil om at iPhone og iOS har tatt oss noen viktige skritt fremover. Hvem ville vel for bare fem-seks år siden blitt tatt alvorlig ved å hevde at applikasjoner ville bli solgt for 7 kr eller at vi kunne slå opp alt hvor som helst?

Dette bare for å få ut litt usammenhengende frustrasjon. Jeg er jevnt over fornøyd med min iPhone. Og iCloud gir meg synkronisering av det meste overalt - Uten at jeg må gjøre noe aktivt. Men hvorfor skal jeg ikke kunne hente, redigere og lagre filer fra min egen mappestruktur?

Avslutningsvis: Er noe bedre enn DropBox? Kanskje, men med iCloud og DropBox er mine umiddelbare behov dekket, og jeg har innsett at for enkelte funksjoner må jeg tilbake til vaner fra 1995.

God sommer!

* Min første Palm Pilot var en av de tusen første som ble sluppet på markedet i USA - Magisk!