Forstår storsamfunnet, og spesielt embedsverk og politikere, hvilken rolle Politihøyskolen, Forsvarets Ingeniørhøyskole og - forutsatt akkreditering - Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste vil spille i beskyttelsen av det som er verdt å forsvare?
Disse skolene tilbyr ikke bare utdanning av høy kvalitet, de utfører også forsknings- og utviklingsaktivitet som direkte påvirker utvikling av samfunnssikkerheten - i både det daglige og det lange bildet. I utviklingen av norsk samfunnssikkerhet er noen høyskoler viktigere enn andre.
I september 2012 søkte Etterretningstjenesten (E)1 om akkreditering av Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) som statlig høyskole2, bl.a. slik at FSES skal kunne tilby bachelorutdanning i etterretning. Som skolens prosjektleder for søknadsprosessen har jeg gjennom de siste to årene derfor hatt et nært forhold til de krav som stilles til institusjoner som tilbyr høyere utdanning.
Kravene er forankret i Universitets- og høyskoleloven (univl) med tilhørende forskrifter og regelverk og forvaltes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUT skal «...sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning … bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning…»3
Personlig mener jeg kravene til relevans samt forsknings- og utviklingsaktivitet (FoU) er viktige men det kanskje mest sentrale er
akademisk frihet!
Akademisk frihet, sammen med FoU, må gå igjen som en rød tråd. Det innebærer ikke at forskere kan drive med hva de vil eller at en stakkars rektor eller dekan dermed skal «gjete en flokk katter» men først og fremst innebærer det at institusjonen ikke kan eller skal instrueres i hva den skal mene eller hvilke resultater forskningen skal gi.4
Det er av denne friheten den akademiske integriteten bør skapes...
..og det er med dette bakteppet av akademisk frihet og integritet du bør lese Politihøyskolens (PHS) evaluering av øvelse Tyr i 2009 og 2010. Begge rapportene inneholdt til dels sterk kritikk av politiets evne til å håndtere de situasjoner øvelsene bød på. I tillegg ble det påpekt i evalueringsrapporten for Tyr 2010 at:
PHS har sammenlignet sine anbefalinger med anbefalinger gitt etter tidligere øvelser. Mange av anbefalingene er gjennomgående og det kan tyde på at erfaringslæringen etter slike øvelser er meget begrenset. En av forklaringene på dette kan være at erfaringer og anbefalinger i for liten grad har vært systematisert, analysert og gjort tilgjengelig.
Til tross for de kritiske evalueringene i 2009 og 2010 var PHS evalueringsinstans for øvelse Tyr 2012. Dette tolker jeg slik:
1) «noen» ønsker åpenhet om svakhetene i politiet, og
2) at PHS, som evalueringsinstans er solid, ærlig og har høy integritet.
Jeg har ved flere anledninger skrevet til dels svært kritisk om deler av norsk politikultur og politiets prosesser eller snarere mangelfulle slike. Det som imidlertid står helt klart er at PHS er en av de mest kritiske suksessfaktorene for positiv utvikling i norsk politi.
En ting er å påpeke svakheter - som i praksis er å påpeke at eksisterende kunnskap ikke er implementert eller benyttes feil. Her er det også på sin plass å påpeke at den som beskylder politiet for å ha en kameraderikultur bør lese evalueringene nøye. I disse rapportene finnes ikke spor av ønske om å beskytte sine egne! PHS bidrar direkte til at slike kulturer ikke får fotfeste, og i den grad de skulle eksistere, til at de får vanskelige livsvilkår.
Evalueringer til tross, på lang sikt er det FoU-aktiviteten som vil bidra til å øke våre, samfunnets, kvalifikasjoner. Universiteter og høyskoler gjør dette gjennom å skape ny kunnskap, grunnlag for bedre ferdigheter og økt generell kompetanse!5
Et eksempel på dette er Politihøyskolens Kristin Hellesøe-Knudsens doktorgradsavhandling ved Universitet i Stavanger; «Jakten på risiko. Vurderinger, følelser og valg hos patruljerende politi»6 som, så vidt jeg vet, leveres denne våren. Dette forskningsarbeidet kan kanskje også få betydning for andre «patruljer» som gjør vurderinger og tar valg, det være seg innen blålysetatene, vekterbransjen eller i Forsvaret.
Sist lørdag (2. mars) var forsiden av Dagens Næringslivs prydet av et bilde av en militær skipatrulje. I DNs lørdagsmagasin kunne du lese om «munkene på Lutvann», studentene ved norges råeste studium - Befalsskolen for etterretning og språk ved FSES. DNs reportasje handlet om dagens og tidligere elever ved skolen, om arbeidspress og disiplin, om pugging av gloser, om nerdepreg, om fysiske tester, om eksamen, om skjerming og hemmelighold og om skolens - og elevenes - betydning for norsk samfunnsliv. At skolen har en spesiell posisjon i norsk utdanningssystem er det ingen tvil om.
Generalmajor Sundseth, sjef for Cyberforsvaret, har etablert seg som en viktig aktør i debatten om trusselen i det digitale rom. Mange av Sundseths mannskaper er utdannet ved Forsvarets ingeniørhøyskole (FIH). Samfunnet er, blant annet som følge av Sundseths bidrag, sakte men sikkert i ferd med å forstå at den digitale trusselen handler om mye mer enn (anti-)virus, brannmurer og malware. «Cyber weapons» er mer enn gutteromspåfunn. Når du kjenner til hvordan en innhentingsprosess eller en metodisk målbekjempelse utvikles forstår du også at disse truslene trolig ikke har sitt utspring i rommene til et tilfeldig utvalg tenåringer. Guttestrekene finnes men andre aktører er nok mer bekymringsfulle.7
Sundseths patruljer er ikke ute og går, cyberpatruljen sitter ved skrivebordene og gjør sine vurderinger og valg 30cm over tastaturet. Behovet for beslutning er like stort og de bør tas like raskt som politipatruljen må ta sine valg.
Tilbake til FSES, hva med det DN ikke skrev særlig mye om; hva med fremtiden? Hvordan skal FSES skape ny kunnskap?
FSES er landets eneste etterretningsskole og ligger kommandomessig under Sjefen for Etterretningstjenesten (SJE) men er ikke en del av den hemmelige tjenesten, skolen kan med andre ord være «åpen».
Som del av akkrediteringsprosessen er det etablert et forskningssenter: Senter for etterretningsstudier (SES). Dagens aktivitet ved SES er rettet mot etterretningsteori, etterretningsstøtte til kontraterror, psykologiske faktorer i etterretningsarbeidet og relasjonen mellom språk, kultur og sinnet i etterretningskontekst. Utover denne forskningsaktiviteten drives det utviklingsarbeid ved andre seksjoner på FSES.8
Akademiske studier kombinert med skolens allerede etablerte fagutdanning innen etterretning vil gi enda bedre trusselforståelse blant etterretningspersonell. Fagutdanningen er på plass, det har den vært i forskjellige former siden 1954, men en akademisk pilar er nytt i etterretningssammenheng. Skolen gir metodeundervisning av svært høy kvalitet, og den driver kvalitativ grunnforskning innen etterretning. Disse to, metodeundervisningen og forskningen, er uløselig knyttet sammen. FSES kvalitetsarv er ekstrem, det koster innsats og disiplin å være student9 på skolen - Det har det alltid gjort, og det vil det trolig alltid gjøre.
Men SJE har et ansvar utover det rent militære. Det er derfor naturlig at tjenestens egen etterretningsskole også samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner.10
Hva skjer når forskningen på vurderinger og valg i politipatruljen møter forskningen på etterretningsteori, eller psykologiske faktorer i etterretningsarbeidet, eller etterretningsstøtte til kontraterror? Og hva skjer når disse igjen kommer i inngrep med cyber-FoU ved Forsvarets ingeniørhøyskole?
Hvilken effekt vil det ha på norsk samfunnssikkerhet når Kjetil Hatlebrekke viderefører arbeidet fra sin doktoravhandling «Towards a theory on intelligence: The art of knowing beyond the limits of formal logic - why intelligence is art and its impact on the problem of induction and discourse failure»? Har hans forskning bæring på Kristin Hellesø-Knudsens funn?
Det er her skolene vil ha sin kjerneverdi i tiden som kommer - Ikke bare å utdanne studenter men å skape ny kunnskap!
Etterretning som fenomen er omgitt av myter og hemmelighold, det samme gjelder en del andre sikkerhetsrelaterte aktiviteter. Dette er nødvendig, men det er samtidig formålstjenlig at hemmeligholdet balanseres. Gjennom akademisk FoU kan Forsvaret bringe deler av de fagområdene som ikke må være skjermet ut til den offentlige debatten og på den måten bidra til mer åpenhet og derigjennom legge til rette for økt trusselforståelse i samfunnet generelt og statsforvaltningen spesielt.
Tidligere elever ved FSES har bidratt i samfunnsutviklingen - professorer, journalister, politikere, diplomater, næringslivsledere!
Det vil være potensielle professorer, journalister, politikere, diplomater og næringslivsledere også blant fremtidige studenter!
Lenger plikttjeneste vil resultere i at de som slutter etter plikttjenesten, eller senere, har lenger erfaring, mer kunnskap, bedre ferdigheter og bedre kompetanse innen etterretning - De er rett og slett bedre kvalifisert for å ta plass i norsk samfunnsutvikling. Norsk samfunnssikkerhetsdebatt trenger flere erfarne, kunnskapsrike deltakere!
Ved akkreditert, kvalitetssikret etterretningsutdanning bidrar FSES til at de mennesker som skal utgjøre etterretningsmiljøet i dag og i morgen blir enda bedre kvalifisert til forvalte og utøve det ekstreme tillitsvotum de er gitt av samfunnet; Det å være del av en hemmelig tjeneste.
Etterretningsprofesjonen er skjermet og myteomspunnet men den er også HELT VESENTLIG for det som er verdt å forsvare.
Avslutningsvis: Samfunnsikkerheten skapes blant annet av mennesker i politiet og i Forsvaret. Disse utdannes ved tre av landets viktigste høyskoler for samfunnssikkerhet; Politihøyskolen, Forsvarets ingeniørhøyskole og, hvis akkrediteringen går i orden, ved Forsvaret skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste.
Noter:
1 Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Den uvitende kan finne på å referere til «Forsvarets etterretningstjeneste» men tjenestens navn er Etterretningstjenesten og den leverer til hele statsapparatet, ikke bare Forsvaret. Det er viktig å forstå at skillet mellom PST og E er riksgrensen, ikke sivilt vs militært. Food-for-thought: Hvor er riksgrensen i det digitale rom?
2 Søknaden er tilgjenglig på NOKUTs arkiv, saksnummer 12/411 («avansert søk» fra www.nokut.no/no/Om-NOKUT/NOKUTs-arkiv/
3 Kilde: http://www.nokut.no/no/Om-NOKUT/
4 Institusjonen skal ikke instrueres, men institusjonen må balansere mot «skomaker bli ved din lest»
5 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning deler inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
6 KHK er ansatt ved PHS, men doktoravhandlingen utføres ved doktorgradsprogrammet Risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger
7 Les deg opp her: http://hogskolene.forsvaret.no/ingeniorhogskolen/cyber_i_media/Sider/Cyber_i_media.aspx
8 Note 2 over
9 FSES tilbyr også kortere ikke-formelle kurs til Forsvaret og politiet. Kravet til arbeidsinnsats er like høyt der som for «munkene»
10 FSES samarbeider med PHS, Forsvarets ingeniørhøyskole og King’s College London
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar